Kan man gjødsle seg til høge grasavlinger?

Kalking er en flaskehals i norsk engdyrking

Det er alt for mye eng i Norge som har for lav pH. Det å ikke kalke blir fort en salderingspost i ei travel våronn. For noen er det viktigere å få frøet i jorda fort enn å også prioritere at det pløyde arealet bør kalkes. Det å vente på entreprenør oppleves som bortkastet tid når man er stressa for å bli ferdig med våronna.

Areal som ligger lenge før det blir snudd lider også av at det blir kalka for lite og for sjelden.

Tynn eng og mye ugras

I figur 1 illustreres det hvilken pH de ulike grasartene trives best under. Ved for lav (eller for høg) pH vil ikke de viktigste artene i enga trives. Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga/beitet. Ugras som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde engartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Ved å legge forholdene til rette for de planteartene som er sådd, hindrer man dermed at ugraset får gode vekstforhold. De fleste grasartene greier seg ved en pH ned mot 5,8, mens engbelgvekster (kløver og luserne) foretrekker at pH er 6 eller høyere. Raigras trives for eksempel best i pH-intervallet 6,3 – 6,8.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) får mange henvendelser hver vår med spørsmål om hvorfor enga har blitt «tynn», både kløver og timotei ser ut til å ha forsvunnet. Det er mange årsaker til et ei eng blir «tynn», men et godt konkurransefortrinn for de artene vi ønsker i enga er en god pH-status. Gode vekstforhold gir mer robuste planter.

God pH er en forutsetning for god utnyttelse av tilført gjødsel

En vanlig oppfatning er at økt tilførsel av gjødsel vil bidra til økte avlinger. Dersom avlingene er lave, er det penger rett ut av vinduet å gjødsle mer dersom pH er lav. I figur 2 illustreres plantenes evne til å utnytte tilført gjødsel ved ulike pH-verdier. Man må også være oppmerksom på at blir pH-verdien nærmere 7, vil tilgjengeligheten av noen av de andre viktige mikronæringsstoffene blir dårlig, spesielt sink og mangan. Det er derfor viktig å unngå overkalking også.

Kalking og jordliv

En annen effekt som lav pH-verdi har, er at den senker aktivitetsnivået til sopp og bakterier, altså selve livet i jorda. Omdanning av organisk materiale går sakte, og samspillet mellom jordliv og planter blir svakt. Levevilkårene for mikroorganismene i jorda er best, på lik linje med plantene, ved en pH-verdi på 6-6,5. Ved lavere pH-verdi reduseres nedbrytning av organisk materiale, som i seg selv er en prosess som frigjør næringsstoff til plantene.

«Underbuksekampen» som NLR gjennomførte i 2020 hadde som hensikt å få økt fokus på jord og jordliv. Hvis noen undres over hvorfor ikke bomullstrusa på nettopp ditt jorde ble brutt ned så godt som hos naboen, kan det være et stalltips å sjekke pH.

Ulike jordtyper - ulike krav

Alt for mange tenker at en pH mellom 5,5 -6,0 er mer enn godt nok i grasproduksjonen, men dette stemmer ikke på mineraljord.

Ulike jordtyper gir ulike vilkår for vekst, og pH kravet til plantene vil derfor også variere. På myrjord vil pH-kravet til plantene være lavere enn ellers på grunn av mindre sjanser for aluminiumbindinger, og motsatt i jord med mye leire eller høyt innhold av organisk materiale hvor kravet til pH vil være større.

Valg av kalkingsstrategi

Ut ifra pH i jorda og jordtype og moldinnhold bestemmes kalkingsbehovet. Mange kalker i forbindelse med fornying av eng, og det er det beste alternativet. Har man svært lav pH og det er behov for store mengder kalk, bør den innblandes i jorda ved jordarbeiding. Kanskje også i to omganger for å få best mulig effekt.

Overflatekalking er et alternativ ved vedlikeholdskalking eller for areal som av ulike årsaker sjelden blir snudd. Dersom man ønsker å overflatekalke skal man ikke spre mer enn 350-400 kg grovkalk/dolomitt eller 250-300 kg finmalt kalk per dekar om gangen, og det bør gå minst 2-3 år mellom hver gang en overflatekalker samme skifte. Ved overflatekalking bør man være oppmerksom på at kalk ikke må bli med graset ved innhøsting. Kalkforurensing på gras kan være en faktor som bidrar til å påvirke gjæringsprosessen negativt.

Vinterkalking er et alternativ. Da kan jorda være frossen og kanskje ha et lite lag med snø. Marktrykket senkes betraktelig og faren for kjøreskader er så å si borte. Dette kan være spesielt aktuelt på myr. Arealene som er best egnet for vinterkalking bør ikke ha for mye helling. I tillegg er det ugunstig å kalke dersom det er et lag med is på overflaten. Da er faren for avrenning svært stor med mindre det er flate arealer. Videre bør man ha i tankene at kjøring på barfrost vil knuse de frosne plantene i kjøresporene, og det gir vinterutgang.

Ikke alle steder i landet er det like enkelt å vinterkalke. Kryper temperaturen under -10 grader kan konsistensen på kalken bli en utfordring for entreprenørene, da den vil fryse fast i spredevogna og ha lettere for å klumpe seg.

Tabell hentet fra Buskap nr. 2/2018. Kilde: Miljøkalk AS