June flyttet inn på gården på Selnes i Vesterålen i desember 2021. Som nyoppstartet gårdbruker har hun møtt flere utfordringer.
– I Mentorordninga har jeg fått hjelp til å se hva som bør prioriteres, for man ser seg litt blind på hva som må gjøres på gården, forteller hun.
Mentorene er melkeprodusentene og IPT-tilbyderne Marit Brenna Hansen og Ronny Jens Hansen. De har drevet familiegården til Ronny siden 90-tallet, og i år er andre året deres som IPT-tilbydere.
– Ved å være med i Mentorordninga har man allerede forpliktet seg til noe, og bare det i seg selv er et motivasjonspunkt. Dette året har det vært mange meldinger og samtaler mellom oss, forteller Marit.
Nabobånd som styrker
June, Marit og Ronny er ikke fremmede for hverandre, i motsetning til mange som blir kjent gjennom Mentorordningen. Gården til Marit og Ronny ligger bare 3 km unna Junes barndomshjem, og hun begynte som avløser hos dem i en alder av 14, på kvelder og i helger.
– Vi har på en måte vært støttespillere for June lenge før Mentorordningen, så situasjonen vår er litt annerledes siden vi kjenner hverandre fra før av. Men etter at vi ble mentorer, har jeg kanskje vært litt ekstra storesøster, og sørget for at June har fått med seg det hun trenger. Vi har vært klar over Junes situasjon, og intensjonen har vært å vise at vi er her hvis det er noe vi kan bidra med, forteller Marit.
Mentorordninga i landbruket
Hesten i sentrum
June visste tidlig at hester ville bli det sentrale i livet sitt. Hun kjøpte sin første hest som 15-åring med konfirmasjonspengene sine, og utdannet seg senere til å bli ridelærer.
– Jeg har et ønske om å lage en ridebane og begynne med terapiridning, sier June.
Terapiridning er en metode innen fysioterapi hvor hestens bevegelser er grunnlaget for behandlingen. Mentor Marit har 25 års erfaring som ergoterapeut, og skyter inn at det har vært flere forespørsler om terapiridning opp igjennom årene. Foreløpig finnes det ikke et slikt tilbud i Vesterålen.
June ser frem til å tilrettelegge hverdagen sin selv, og samtidig hjelpe barn og unge. Hun har selv opplevd både positive og negative sider ved skoleverket, og vet hvor utfordrende det kan være å gå på skolen. Dyrene blir da et lyspunkt i hverdagen.
– Jeg vet hvor god virkning dyr og å være ute i fysisk aktivitet har på psyken, forteller hun.
Målet med å bli IPT-tilbyder er å hjelpe barn og unge ved å bruke hesten som sentralt element. Dette har vært Junes drøm siden hun var 15 år gammel, og erfaringen og utdannelsen hennes har gitt henne kunnskapen til å bruke hester som terapi.
Krevende, men givende prosess
June startet den formelle prosessen med å bli IPT-tilbyder for to år siden, og allerede da fikk hun hjelp av mentor Marit i oppstartsprosessen.
– Det har til dels vært en knotete prosess med noen avvik underveis, men nå gjenstår eksternrevisjonen før jeg endelig kan kalle meg for Inn på tunet-tilbyder for barn og unge i Vesterålen. Da kommer det en ekstern sensor for å vurdere blant annet sikkerheten på gården, forteller June.
Marit og Ronny har besøkt gården til June for å gi praktisk veiledning, for de vet hva man bør se etter. I tillegg til å se på sikkerheten, forteller Marit at førsteinntrykket også er viktig.
– Vi foreslo blant annet å lage en samlingsplass inne i fjøsen, enten med noen enkle benker eller sagflissekker som barna kan sitte på, det gjør det litt mer hyggelig, sier Marit.
Drømmer for fremtiden
Per nå har June hester, høner, vaktler, kaniner og katt på gården. Hun drømmer om å utvide med en andedam med en liten brygge for ender om sommeren, samt å få noen få geiter, fasaner og alpakkaer. Håpet hennes er å utvikle et så godt tilbud at hun kan leve av gården.
– Jeg gleder meg til å se effekten, utviklingen og gleden hos barna som kommer hit. At de som benytter tilbudet vokser på det og opplever positive endringer, sier June.
Prosessen har ikke vært enkel siden hun flyttet inn på gården i desember 2021.
– Den største utfordringen er at jeg står alene i alt. Likevel er det fint å se alt som har skjedd, og jeg er takknemlig for familien min som har hjulpet til med både papirarbeid, rydding og snekring på gården.
June råder andre som har en drøm til å ta ansvar for å realisere den selv.
– Har du lyst til noe, finner du en løsning. Hør på de som har erfaring! Å være med i Mentorordningen har hjulpet meg med å konkretisere drømmen min og gjøre den mer realistisk. Bruk de arealene og ressursene du har rundt deg, avslutter June.