– Ragnhild og NLR har betydd enormt mye for det jeg har fått til

– Jeg føler jo at Ragnhild ser meg som bonde, men hun ser også jorda, sier Geir Otto Bendiksen.

På yttersida av Hadseløya i Vesterålen ligger jordene spredt mellom berg, myr og stein. Her har Geir Otto brukt store deler av livet på å bygge opp familiebruket bit for bit, med gravemaskin, grøfter, dynamitt, steinplukking og utallige arbeidstimer. Det som i dag er et veldrevet sauebruk med rundt 100 vinterfôrede sauer, var lenge små jordlapper, våte partier og krevende mark.

– Alt dette var bare vann og stein, sier han og peker utover jordene.

Ved siden av ham står rådgiver Ragnhild Renna fra Norsk Landbruksrådgiving. Hun bøyer seg ned med spaden, løfter opp en neve jord og kjenner på strukturen.

– Det lukter god matjord, sier hun.

For Geir Otto er akkurat det et godt tegn.

– Jeg elsker å ta vare på dyrene. Når lammene vokser og trives, da kjenner jeg at det er verdt det.

Bygget opp over mange år

Historien om gården er bygget på arv, følelser og et sterkt ønske om å ta vare på noe som har vært i familien lenge. Oldefaren kjøpte gården i 1919. Geir Otto tilbrakte barndommens somre her sammen med besteforeldrene, og allerede som femåring begynte han å være på gården alene gjennom sommerferien.

– Jeg kan aldri huske at vi hadde ferie. Jeg var her og hjalp til med slåtta og arbeidet på gården, forteller han.

Selv etter en lang karriere i politiet, hvor han jobbet i 41 år ved siden av gårdsdriften, gikk store deler av inntektene tilbake til jordene hjemme på gården.

– Jeg har brukt alt som har kommet inn på denne gården. Gravemaskin, grøfting, jord og stein. Hvis jeg ser et vasshøl, så vil jeg få det bort.

Rundt dem ligger store steinhauger som vitner om arbeidet som er lagt ned gjennom årene.

– Steinrøysene er nesten et monument over slitet, bemerker Ragnhild med et smil.

Rådgiving over tid

Ragnhild har jobbet som rådgiver i NLR siden 1990, og har fulgt utviklingen av gården siden Geir Otto tok over på slutten av 90-tallet. Hun beskriver Geir Otto som en bonde med stor interesse, sterk dedikasjon og en viktig egenskap:

– Han prøver ikke å være verdensmester. Han spør når det er noe han lurer på, og det er ofte de som lykkes best over tid.

Gjennom årene har rådgivingen handlet om alt fra grøfting, drenering, jordforbedring, valg av grasarter, kalking, gjødselplaner og støtteordninger. Tett samarbeid og lokalkunnskap har gitt gode resultater.

– Når du følger et gårdsbruk over tid, så kjenner du både jorda, utfordringene og historikken. Det gjør det lettere å finne løsninger som faktisk fungerer på sikt, sier Ragnhild.

For Geir Otto handler det mye om tryggheten i å ha noen å sparre med.

– Hvis jeg står fast på noe, så kan jeg ringe Ragnhild. Da kommer hun gjerne ut og ser på det sammen med meg. Så får jeg et råd om hvordan jeg skal gjøre det, og da føler jeg meg lettere i kroppen.

Krevende jord og små marginer

Å drive jordbruk på yttersida av Hadseløya er langt fra enkelt. Her er jorda grunn mange steder, med berg tett under overflaten. Vann, myrjord og stein skaper utfordringer som krever kontinuerlig vedlikehold og tilpasning.

– Det går ikke an å bare sette plogen i jorda her og kjøre. Hvis jeg skal gjøre noe større, må jeg ofte ha gravemaskin, sier Geir Otto.

Ragnhild forklarer at mye av arbeidet handler om å tenke langsiktig.

– Det skal ikke være brannslukking hele tida. Når vi planlegger drenering eller tiltak, må vi se hele jordet og hele landskapet under ett. Fundamentet er at det skal fungere neste år også.

Hun mener det er viktigere enn noen gang å ha lokal kunnskap og rådgivere som kjenner forholdene i regionen.

– Jordsmonn, klima og utfordringer varierer enormt. Derfor er det viktig med rådgivere som kjenner området og som kan følge bøndene over tid.

Brenner for dyrevelferd

For Geir Otto handler ikke gården bare om produksjon og økonomi. Det aller viktigste er at dyrene har det bra. Under lamminga er han oppe flere ganger hver natt for å følge med. Hvis et lam virker sykt eller svakt, tar han kontakt med veterinær med én gang.

– Jeg vil at dyra skal ha det godt. Jeg er veldig glad i dem, sier han.

Han beskriver de beste dagene som øyeblikkene når lamminga går bra og dyrene trives.

– Når sauen klarer seg fint og lammene vokser opp friske, da kjenner man at man har fått det til.

Samtidig legger han ikke skjul på at det kan være et krevende liv.

– Det er et psykisk press hele tida. Hvis det står vann på et jordstykke, så vet jeg at det kan ødelegge mye mer enn akkurat den flekken.

Da betyr det ekstra mye å ha noen tilgjengelig.

– NLR betyr enormt mye for bonden. Det er fagfolk som sitter med erfaring og kunnskap som vi trenger.

En viktig del av framtida

Både Geir Otto og Ragnhild er opptatt av at landbruket fortsatt må ha en plass i nord.

– Dette landskapet er laga for landbruk. Vi har veldig gode forutsetninger for å produsere mat her, sier Ragnhild.

Hun mener det er viktig at bønder i hele regionen får muligheten til å lykkes – også de små brukene.

– Man blir imponert over hva folk får til med lite.

For Geir Otto er det vanskelig å forklare helt hvorfor han fortsatt legger ned så mye arbeid i gården.

– Det handler om følelser. Jeg er bare glad i gården. Og jeg vil ta vare på dette.