Koster med kule på taket

– Når du har begynt å satse på et system med GPS og utstyr som styres automatisk, kan man ikke bare plutselig si stopp. Man kan liksom ikke gi seg midt i spranget, sier Roy.

Ting ble gjort unøyaktig

Starten på GPS- og presisjonshistorien finner vi Roys følelse av at ting ikke ble gjort riktig. Han ønsket blant annet at plantedyrkinga skulle være mer presis.

– Jeg hadde en sterk følelse av at vi ikke gjorde ting helt riktig og at vi dermed kunne forbedre oss. Blant annet snakker vi om å unngå så- og sprøyteglipper, samt mer presis gjødsling. Gjennom veiledning fra en kollega som har erfaring med presisjonslandbruk, ble vi rådet til å satse på GPS og sporfølgingssystem, forklarer Roy.

Paret valgte til slutt John Deere sitt system, og det ble gjort anskaffelser av ei GPS-kule, oppsett for to traktorer og én tresker og to rattmotorer.

– Dette kostet oss faktisk ikke mer enn hva vi hadde budsjettert med. 150 000 kr var prisen vi måtte ut med for denne pakka, sier Anine.

Så begynte prosessen med å ta utstyret i bruk og å få dette til å kommunisere med maskinene på gården. Snøballen hadde begynt å rulle.

Eldre maskinpark

På gården hos Anine og Roy finner vi to traktorer, som etter parets eget utsagn, er av eldre årgang. En New Holland fra 2002 og en Deutz 1997.

– Traktorene er gamle, men de gjør allikevel en god jobb. Vi har ingen umiddelbare planer om å bytte dem ut. Derfor var det viktig at GPS-systemet kunne tilpasses og brukes i disse traktorene, forklarer Anine.

Selve installasjonen av systemet var enkel. Opplegg for skjerm og GPS-antenne ble klargjort i begge traktorer. Tanken er at antenna flyttes mellom traktorene. Selve jobben med å legge opp ledningsnett og kontaktpunkter ble satt bort.

– Vi har markert oss én fast plass på tunet hvor vi foretar kalibrering når vi flytter kula mellom traktorene. Da er vi sikkert på at vi gjør det likt hver gang. Denne jobben tar ikke mer enn fem minutter, forklarer Roy.

Traktorene har også fått montert rattmotor, som gjør det mulig å følge et fast kjørespor.

Behov for nye maskiner

Ny åkersprøyte var det absolutt et behov for på gården, men at de skulle kjøpe ei sprøyte med avansert seksjonsavstenging ble ikke aktuelt før presisjonsprosjektet var en realitet.

– Den gamle sprøyta hang nesten ikke sammen. Dessuten var funksjonsgodkjenninga utløpt, så noe måtte vi uansett gjøre, sier Anine.

Med få aktuelle sprøyter på markedet, måtte til slutt Anine og Roy kjøpe ei sprøyte som krevde en del ombygging før den fungerte i systemet.

– Sprøyta hadde opprinnelig ikke ISOBUS, og vi var dermed nødt til å bygge den om før vi kunne ta den i bruk. Det har imidlertid gått greit i orden. Nå er det skikkelig moro å se sprøyta stenger av seksjon for seksjon når man kjører inn i kiler på jordet, sier Roy entusiastisk.

For å hente ut mer av presisjonssystemet, ble det også anskaffet en ny gjødselspreder. Denne har også seksjonsavstenging og kommuniserer med traktoren gjennom ISOBUS-opplegget.

– Når en ser hvor fint dette fungerer, glemmer man fort hvor dyrt det egentlig er, sier Anine.

Traktor og såmaskin på forskjellig språk

Ei i utgangspunktet moderne såmaskin av typen Horsch ble for en tid tilbake kjøpt inn. Med en programvareoppdatering skulle maskinen enkelt passe inn i presisjonsløypa for Anine og Roy. Men etter noe del frustrasjon over at såmaskina ikke kommuniserte med traktoren, fant de heldigvis løsningen i en enkel innstilling.

– Etter mye feilsøking viste det seg at programvaren i såmaskina ikke er oversatt til norsk – kun dansk. Derfor må vi kjøre menyen i traktoren på dansk også, da fungerer det hele greit. Nå skal maskina kunne stenge av seksjonsvis, slik at vi unngår unødvendig dobbeltgjødsling og -såing, sier Roy.

Ny, teknologisk hverdag

For Anine og Roy har anskaffelse av GPS og spor- følgingssystem vært første steg på vegen mot en mer presis plantedyrking.

– Vi har tenkt framover når vi har anskaffet utstyr, slik at maskinbredder passer for et opplegg med faste kjørespor, forklarer Roy.

Når ny vår melder sin ankomst, har han store forhåpninger til blant annet såjobben.

– Vi har lagt inn kjørespor for såmaskina. Nå skal vi i teorien kunne kjøre tredje hvert sådrag, slik at vi får skånsomme og delikate svinger på vendeteigen. Det blir spennende å se hvordan dette fungerer, sier Roy.

Presis rådgiving

Anine og Roy er flittige brukere av rådgiving fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, og har særlig stor nytte av rådgiver Åsmund Langeland. I tillegg til å være rådgiver i presisjonsteknologi, har Langeland en solid erfaring som kornrådgiver.

– Det vil være umulig for Åsmund å ha oversikt over alle systemer på dette området. Den rådgivinga må tilbydere av utstyret stå for. Derimot er vi helt avhengig av rådgivinga fra Åsmund og NLR når det kommer til den praktiske gjødslinga og ugrasbekjempelsen. Dessuten vil vi trenge bistand i hvordan vi kan utnytte det systemet vi har kjøpt enda bedre, forteller Anine.

Kommende sesong vil brukerparet være nøyaktige med å registrere arbeidsoppgaver og annen nødvendig informasjon ett sted. Det muliggjør å hente ut god dokumentasjon, noe som er kjekt både med tanke på pliktig dokumentasjon, men også som grunnlag for egne forbedringer.

NLR satser på presisjon

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) satser på presisjonslandbruk, og det er ansatt rådgiver med særlig ansvar for fagfeltet i hver enhet. Disse innehar ulik kompetanse, og vil i fellesskap og med erfaringsutveksling gi et godt tilbud til bonden.

– Noen er sterke på det maskintekniske, mens andre er igjen gode på plantedyrking. Men alle har presisjonslandbruk som hovedfokus, sier Åsmund Langeland, presisjonsrådgiver i NLR Innlandet.

Bistå i anskaffelser

NLR skal bistå bondne i prosessene rundt anskaffelser av utstyr for presisjonslandbruk. Her er det mange vurderinger og hensyn som må tas, og rådgiverne kan være gode diskusjonspartnere.

– Vi hjelper deg å kartlegge ditt behov, undersøke hva du har lyst på og hva du eventuelt vil oppnå som gevinst ved investeringer i presisjonsutstyr. Det er nemlig ikke sikkert du skal ha det dyreste eller kuleste, sier Langeland.

Ikke alt utstyr egner seg over hele landet, og rådgiverne i NLR har god oversikt. ¨

– Blant annet kan topografien være avgjørende for om et system vil virke hos deg eller ikke, supplerer rådgiveren.