– Vi var helt bestemte på at vi skulle bygge nytt fjøs. Men vi visste ikke hva eller hvor stort, sier Henrik Øverbekk.
Samboer Marie N. Haug nikker. De har nettopp vært gjennom en hektisk byggeperiode, og i starten av juli måned er det tre uker siden flyttet melkekyrne inn i nytt fjøs. Nå venter en lettere arbeidshverdag på det unge brukerparet i Trysil kommune i Innlandet.
– Tidsbruken i det nye fjøset er nær den samme som i gamlefjøset, men vi har fått et fjøs som er mye lettere for kroppen. Mange av de tunge løftene er borte, sier Marie N. Haug.
Startet med drømmefjøset
Selv om Maria og Henrik var bestemte på at det skulle bygges nytt fjøs, gikk de flere runder i tenkeboksen før spaden ble satt i jorda. Var det virkelig ei framtid som mjølkeprodusenter de så for seg? Kom et nytt fjøs til å bli lønnsomt? Hvor mye må de jobbe utenom? Spørsmålene var mange. Samtidig var kapasiteten i det gamle fjøset sprengt, og en ny løsning tvang seg dermed fram.
– Vi tenkte ut mange av løsningene selv. Deretter tegnet rådgivere i TINE drømmefjøset, forteller Henrik.
Drømmefjøset fikk bli med drømmen. For å få prosjektet realisert, var det unge brukerparet nødt til å gå flere runder hvor de kuttet bort løsninger og forenklet fjøset.
– Det er Felleskjøpet som tegnet det fjøset vi bygget, sier Henrik.
Plantegning
Drifta på gården
Fôrsentral på utsida
På ei nygravd tomt overfor tunet ligger nå et nytt fjøs på 670 kvadrameter. I tillegg kommer 70 kvadratmeter med fôrsentral utenfor ene kortenden av fjøset, der fjøstaket er forlenget over fôrsentralen.
– Vi håper å kunne kle inn fôrsentralen, slik at det ikke fokker så mye snø inn her til vinteren, sier Marie og peker der veggene skal stå.
Dyra fôres i all hovedsak med rundballer. I tillegg har Marie og Henrik lagt noe av avlinga i markstakk denne sesongen.
– I det gamle fjøset var det to plansiloer. Dermed har vi alltid hatt litt silo. I år har vi lagt siloen ute, og det blir spennende å se hvordan det kommer til å fungere, forteller Henrik.
Utfôringa skjer med kompaktlaster, der rundballene eller siloen ristes utover fôrbrettet.
– Vi har tatt høgde for at vi kan effektivisere og automatisere mer av utfôringa på sikt, sier Henrik.
Til all slått og rundballepressing leies det inn entreprenør.
Utvidelse uten påbygg
På innsida av fjøsveggene finner vi et langsgående fôrbrett med mjølkekyrne på ene sida og ungdyr på andre. Mjølkekuavdelinga rommer 33 liggeboser, kalve- og sjukebinge og mjølkegrav med tre ganger to DeLaval fiskebeinsstall.
– Mjølkeutstyret er brukt, men fungerer utmerket. Alt er forberedt på at vi kan sette inn mjølkerobot en dag, sier Henrik.
Marie og Henrik har gjennom hele byggeprosessen tatt høgde for at de kan utvide produksjonen. Henrik forteller at det er kapasitet til større kvote uten å gjøre endringer. Videre utvidelse kan også gjøres ved å droppe framfôring av okser, og la denne plassen komme mjølkekyrne til gode.
– Dessuten har vi bygd fjøset slik at vi kan bygge på, sier Marie.
Små grupper
På motsatt side av fôrbrettet finner vi ungdyravdelinga. Med spredt kalving gjennom hele året, blir det stort aldersspenn på dyra. Derfor har Marie og Henrik valgt å bygge flere binger til kalver og ungdyr, og heller la dyregruppene være mindre.
– Nå går fire og fire dyr i grupper. Det gir jevnere alder og størrelse, forklarer Marie.
– Vi ser at det helt klart er verdt hva det koster i ekstra innredning, supplerer Henrik.
Spalt og renne
Marie og Henrik har valgt spalter med flyterenner.
– Jeg har sett nok møkktrekk som har stått på grunn av feil. Det ønsket vi ikke, sier Henrik.
Men flyterennene har heller ikke vært helt uten utfordringer. Ungdyra flyttet inn i det nye fjøset allerede i mars. Dyras relativt faste møkk har skapt noen problemer med å få flyterennene til å fungere godt. Dette håper Marie og Henrik vil bedre seg når alle dyra har kommet inn i fjøset og normal produksjon er etablert.
Videre fra fjøset renner møkka i rør ned til en utvendig kum.
God beitebruk
Fjøset er plassert i senter av den dyrka jorda på eiendommen. Det muliggjør effekt og god beiting.
– Vi har også beitet en del i utmark. Vi bare leder kua ut gjennom grinda, også kommer de stort sett hjem til mjølking på kvelden, sier Henrik.
Til tross for at de bor i et rovdyrområde, har ikke det ikke vært noen problemer.
– Det kan være at beiting i utmark blir litt verre den dagen vi setter inn mjølkerobot, smiler Henrik.
– Hopp i det!
Til andre som er i tenkeboksen om det skal bygges nytt fjøs eller ei, er rådene fra Marie og Henrik klare.
– Hvis du planlegger godt og tenker deg nøye om, er det bare å hoppe i det! Men gå noen runder med deg selv og tenk om det er dette du virkelig vil, sier Marie.
– Tenk på hva du kan klare deg uten og hva du absolutt må ha av løsninger i det nye fjøset, supplerer Henrik.
Går du med byggeplaner?
Gjør ting i riktig rekkefølge. Ta kontrol over egen byggeprosess med NLR på laget!
Vi kan bistå med helhetlig rådgiving fra avklaring til ferdig fjøs. Sammen finner vi gode løsninger på løsdriftskravet, ombygging, utbygging eller nybygg, tilpasset økonomien på din gård.
Våre rådgivere hjelper deg med:
- Vegvalg og strategi
- Forprosjekt tegninger og kostnadsoverslag bygg
- Driftsplan
- Søknad til Innovasjon Norge
- Bygningsprosjektering
- Byggesøknad
- Bistand ved anbud og kontrakter
- Byggeledelse
- SHA-plan / -koordinator
- Likviditetsbudsjett