– At rådgiveren er nøytral og uavhengig var et helt klart argument for å velge NLR i prosessen med å planlegge nytt fjøs. Han skal ikke selge noe, og vi kunne ha fullt fokus på løsninger til det beste for dyr og bonde, sier Lars Oddvar Ryen, mjølkeprodusent i Dalsbygda i Innlandet.
Han tok i bruk den nye løsdriftsavdelinga høsten 2022, og er svært godt fornøyd med rådgivinga han fikk fra NLR Innlandet.
🎥 Bli med på en rundtur i fjøset
God planlegging sparte tid i bygginga
Selv om Lars Oddvar Ryen er utdannet ingeniør, var det viktig for ham å ha en rådgiver med på laget.
– Rådgiveren har vært en veldig viktig sparrings- partner. En som kan holde seg oppdatert på regelverk og dataprogram, sier Ryen.
Sammen med Torstein Rørstad, bygningsrådgiver i NLR Innlandet, arbeidet Lars Oddvar Ryen fram mange løsninger for nytt fjøs på gården. I halvannet år kastet bonde og rådgiver ideer fram og tilbake – hele tiden med gode løsninger for dyr og røkter i fokus.
– Jeg er glad vi brukte god tid på planlegginga. Det sparte tid i byggeprosessen. Etter mange endringer på idestadiet, kom vi fram til gode løsninger, sier Ryen.
Særlig trekker han fram logistikken og dyreflyten ved mjølking som svært vellykket.
Produksjon tilpassa grunnlaget
Det nye fjøset er bygget inntil det gamle fjøset. Her er løsdriftsavdeling til mjølkekyr, sinkyr og kviger. Det gamle fjøset ble bygget om i sommer, og huser kalver og okser til oppfôring. Nyfjøset har møkkjeller under dyrearealet, spalteplank og skraperobot.
– Vi har i dag kvote på 150 tonn, hvor vi økte med 30 tonn i forbindelse med bygginga. Vi har ikke noe ønske om å drive størst mulig, men at produksjonen er tilpasset areal- og ressursgrunnlaget på gården, sier Lars Oddvar Ryen.
Fjøset er bygget med en kapasitet til å produsere 180 tonn mjølk dersom det på et tidspunkt blir aktuelt. Det er også planlagt for å kunne sette inn mjølkerobot. I dag mjølkes kyrne i mjølkegrav.
– Vi liker den daglige kontakten med kyrne som mjølkinga gir. Dessuten har vi regnet på at drifts- kostnadene for en mjølkerobot vil bli for store i forhold til vår produksjon, sier Ryen.
Godt grovfôr er viktig
Lars Oddvar Ryen disponerer 217 dekar eid jord og leier ytterligere 30 dekar.
– Jeg er avhengig av å leie noe areal for å utnytte fjøset maksimalt. Men jeg ønsker ikke å leie jord som ligger for langt fra gården, sier han.
For å holde leiejordsandelen så lav som mulig, prioriterer han å utnytte disponibelt areal best mulig.
– Hvert tredje år fornyes enga, og vi gjødsler for høg avling. Målet er å høste grovfôr med energikonsentrasjon over 0,90 FEm per kilo tørrstoff, sier Ryen.
– Kua eter stadig mer grovfôr, og vi legger til rette for at de skal kunne ha et høgt opptak. Nå har vi 41 eteplasser til 26 kyr, supplerer han.
Utfôringa skjer med en skinnegående Serigstad rundballeriver, som han kjører manuelt.
– Denne maskina kan håndtere både rundballer og silohiv fra plansiloen. At vi valgte en skinnegående versjon, ble bestemt av utforminga på byg-get. Fôrsentralen ligger nærmest kalve- og ungdyravdelinga, og vi må over denne for å komme til mjølkekyrne, forklarer Ryen.
Når teknologien med optisk avlesning av fôrmengden på brettet koblet med automatisk styring av fôrriveren blir tilgjengelig, ser ikke Lars Oddvar Ryen bort fra at det blir litt mer investeringer.
Krevende kostnadsvekst
Bygging av nyfjøset og ombygginga av det gamle har en kostnad på 6,5 millioner, noe som er litt over det budsjetterte.
– Det ble litt mer omfattende med renoveringa av det gamle fjøset. Men da vi først var i gang, valgte vi å utbedre og forsterke dragere og støpte søyler under disse, forklarer Ryen.
– Jeg er veldig glad for at vi startet byggeprosessen da vi gjorde. Med dagens kostnadsnivå er jeg redd det ville være uaktuelt å bygge, sier Lars Oddvar Ryen, som er glad han inngikk de fleste kontrakter før kostnadsveksten skjøt fart.
Krever omstilling
Mange mjølkebønder går med tanker om framtida. Bygging eller ikke bygging. Videre drift eller ikke. Lars Oddvar Ryen deler gjerne sine erfaringer med kolleger som er i tenkeboksen.
– Tenk deg godt om før du går i gang med bygging av fjøs, sier han.
Allerede ved utarbeidelse av driftsplan, la Lars Oddvar Ryen til grunn høy rent, noe kostnadsvekst i byggeperioden og ei periode med innkjøring av nytt fjøs der produkjonen ikke er helt på topp fra start.
– Både kyr og bonde må gjennom ei omstilling. Å tenke at man er på 100 prosent produksjon fra dag én er vanskelig å se for seg, sier han.
– Prioriter planleggingsfasen
Rådet fra Torstein Rørstad, byggteknisk rådgiver i NLR Innlandet, er klinkende klart.
– For å kunne finne den løsningen som passer best for bonde og dyr, er det avgjørende å bruke god tid i planlegginga.
Han forteller at Lars Oddvar Ryen også var bevisst på å bruke god tid i denne fasen, og at det er et av suksess- kriteriene.
– Vi hadde tett dialog og mange uformelle prater under hele prosessen, sier Rørstad.
Dyreflyt
Torstein Rørstad forteller at det blant annet ble sett på flere løsninger for sammenkobling mellom tilbygg og eksisterende fjøs, samt dyreflyt.
– Særlig logistikken av dyr rundt mjølking hadde vi mange runder med planlegging, sier Rørstad.
Start tidlig
Dersom du går med byggeplaner, er den klare anbefalingen å starte tidlig. Med rådgivere fra NLR på laget får du som bonde veiledning fra tankestadiet og langt inn i driftsfasen. NLR ønsker å ta vare på og utvikle de små og mellomstore brukene med mjølk- og kjøttproduksjon. For å lykkes med byggeprosjektet, er det viktig å komme riktig ut fra startblokka.
– Ting må gjøres i riktig rekkefølge, sier Rørstad, som sammen med hele rådgiverkorpset i NLR står klare til hjelpe deg med ditt byggeprosjekt.
Gjør ting i riktig rekkefølge. Ta kontroll over egen byggeprosess med NLR på laget?
Vi kan bistå med helhetlig rådgiving fra avklaring til ferdig fjøs. Sammen finner vi gode løsninger på løsdriftskravet, ombygging, utbygging eller nybygg, tilpasset økonomien på din gård.
Vi har kunnskapen og verktøykassa – og er alltid i nærheten!
