Ja det med kvalitet må kanskje begrunnes litt mer: På stenholdig jord kreves stenstrenglegging for å få samme ytre kvalitet både for potet, gulrot og til dels løk. Desto viktigere er det at jordarbeidinga begrenses andre steder i vekstskiftet!
NLR har sjøl hatt prøving med mindre jordarbeiding på lette og steinfrie jordarter på Romerike, Elverum og Steinkjer – og det var ikke forskjell i avling og kvalitet. På Apelsvoll har de gått gjennom resultatene fra potetåra i det over 35 år gamle vekstskifteforsøket. To av vekstskiftene har potet. Referansebruket er et typisk vekstskifte som var vanlig i Mjøsområdet fra ca 1980 tallet, når dette vekstskiftesystemet ble anlagt. I referansebruket fjernes halmen etter tresking, og det høstpløyes hvert år. I det optimaliserte vekstskiftet pløyes det ikke – men det vårharves, halmen tilbakeføres og kornet har raigras som fangvekst. Jorda i vekstskiftet med årlig høstpløying, har hatt størst nedgang i mold, har nå dårligere aggregatstabilitet, mindre meitemark osv. men avlingene er fortsatt bra. Imidlertid brukes det ca 15% mer N-gjødsel i dette skiftet, for å kompensere for fjerning av halm og mangelen på fangvekst som holder mer av næringa på jordet. Overflatevatn og drensvatn samles opp og analyseres og det er størst avrenning fra referansebruket, og aller mest renner vekk høsten etter potetåret. Med unntak av svartskurv, er det færre sjukdommer på potetknollene i det optimale vekstskiftesystemet. Dette kan relateres til at jorda drøsser lettere av potetknollene ved høsting, på grunn av bedre aggregatstruktur. Det er vel kanskje litt økonomi i bedre kvalitet, samt at man har brukt atskillig mindre tid og penger til jordarbeiding.
Alle proffe potetdyrkere vet at potetplanta er sårbar for dårlig jordstruktur. Pakkskader og mye nedbør gjør at mye potet kan bli stående i vatn for lenge og råtner. I en bacheloroppgava på Blæstad i 2025, fant man dessuten at både knollansett og kg avling ble redusert på pakka jord.
I prosjektet «Karbon til bondens beste», gravde Norsøk, NMBU og NLR høsten 2020 på 8 garder på Møre og 8 garder i Solør. Formålet med prosjektet var å finne ut om garder som hadde eng i vekstskiftet hadde mer mold, og bedre jordhelse enn garder med ensidig korndyrking. Det ble tatt flere ulike jordhelsetester. Flere av gardene i Solør hadde eller hadde hatt, potet i vekstskiftet. Sand og silt pakkes lett, og det var stygge såler flere steder spesielt på garder med potet.
Fler og fler sliter med ulike plantepatogene nematoder i potet. Noen av disse finner vi faktisk fler av der jorda er pakka.
Har ei jord pakka seg i djupere lag, er det vanskelig å løse opp den. I teleregistrering utført av NIBIO på Kise i Ringsaker og Holt utenfor Tromsø, var djupeste telan vinteren 2025-26 på hhv 27 og 14 cm, så den skal man ikke stole på lengre.
Det aller viktigste du kan gjøre for jorda di fortsatt skal gi gode avlinger av god kvalitet – er derfor at du passer på jordstrukturen. Jorda må være smuldretørr ned på det djupet du skal bearbeide. Blir det mye klump, er det tidligere såler som dras opp, eller jorda er for våt og har klumpa seg. Er jorda smuldretrørr når den bearbeidies, trenger man ikke legge inn så mye energi! Bruk eng i vekstskiftet så ofte som mulig, og de som ikke har eng, men veksttid nok til å fangvekster, så prøv på det. I vektskifter med potet er raigras og havre gode fangvekster.
