Denne artikkelen er produsert av Amedia Innholdsbyrå
Det er tidlig i vekstsesongen i Telemark. Åkrene rundt Lunde er grønne, og for korn- og frøbøndene Jarle Hegna og Simen Settendal nærmer den travleste tida seg. Da er det godt å ha støtte både i hverandre, men også fra faglig hold. De har nemlig ukentlig kontakt med rådgiver Ingvild Evju fra Norsk Landbruksrådgiving, en sparringspartner begge to omtaler nærmest som uunnværlig.
– Bønder har en tendens til å være for opptatt av det som spirer og gror, Ingvild hjelper oss til å også følge med på hva som skjer i selve jorda, sier Simen.
Ekte samarbeid
Jarle overtok gården sin i 2004, mens Simen, som er snaut ti år yngre, tok over i 2007. For begge krever hverdagen god planlegging, ettersom de også driver virksomheter ved siden av landbruket. Simen driver et installatørfirma, men frigjør tid fra dette i sommersesongen for å konsentrere seg om jorda. Jarle er på sin side byggmester og driver i tillegg i skogen om vinteren, slik at sommerhalvåret kan være fullt ut dedikert til landbruket. Begge har bygget opp en allsidig drift.
– Vi driver med kornproduksjon med både høstarter og vårsådde arter, og der går det mye i hvete. Men så har vi også frøproduksjon, forteller Simen, som i dag forvalter rundt 2000 mål.
Det er blant frøene vi finner det største spennet. Det dyrkes nemlig grasfrø som brukes både som fôr til husdyr og til grønne plener, i tillegg finner vi dedikerte arealer med blomsterfrø som går til spesialblandinger. For Simen ligger mye av drivkraften nettopp i denne variasjonen og gleden over å prøve ut nye ting.
– Det som blir for trygt blir litt kjedelig etter hvert. Du må ha det trygge i bunn, men så kan du eksperimentere litt ved siden av. Du vet aldri helt hva du sitter igjen med, sier han.
– Før hadde du en nabo du kunne spørre om gode råd. Men strukturen har blitt slik at du gjerne driver nabogården selv, og da har du ingen nabo å spørre lenger. Nærmeste nabo bor jo en mil unna nå, forteller Jarle.
Mer komplekst
Mye av arbeidet på gården handler fortsatt om det samme som før, men rammene rundt har endret seg betydelig. Investeringene er større, maskinene er dyrere, og marginene for å gjøre feil har blitt mindre. Både gjødsel og andre innsatsfaktorer blir stadig dyrere, noe som gjør det umulig å bare «bruke litt ekstra for å være sikker».
– Når man putter inn mer og mer i innsats, både i maskiner og i alt som skal i bakken, så blir fallhøyden større og større når det går galt, sier Simen. – Da blir det viktigere å ha noen å støtte seg på.
Særlig innen plantevern skjer det mye, der eldre midler fases ut, nye krav stilles og kunnskapen endres i et raskt tempo. I landbruket er det gjerne slik at om man først gjør en feil, kan det ta et helt år til neste gang man kan rette den opp. Da gjelder det å ha spesialkompetanse på laget for å sikre best mulig inntjening og trygghet i valgene som tas.
– Vi er kjempeheldige som har Ingvild her nå, sier Jarle.
Hvorfor være medlem av NLR?
«Naboen» med spisskompetanse
For både Jarle og Simen har rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving blitt den nye naboen – en med enda mer kunnskap enn naboen pleide å ha. Jarle ser på rådgiverne som en ren kunnskapsbank. Simen trekker også frem verdien av de faglige diskusjonene. Rådgiverne er flinke til å stille spørsmål om hvorfor han velger å gjøre som han gjør, noe som får ham til å tenke igjennom valgene sine en ekstra gang.
I tillegg til den individuelle rådgivingen, tok Simen grep for å etablere en egen dyrkingsgruppe i området. Nå møtes en fast gruppe bønder fra Lunde, Ulefoss, Bø og Gvarv jevnlig. I vintersesongen spiser de lunsj og tar for seg utvalgte temaer, mens de i høysesongen samles hver uke ute på omgang på de ulike gårdene med rådgiver Ingvild som fast deltaker.
– Alle tenker litt forskjellig, så man får vekslet mange ideer. Går man alene, låser man seg ofte i et spor. I gruppa ser man bredere på det – og det er artig å se hva de andre driver med og prøver ut, forteller Simen. Gruppemøtene er effektive og varer gjerne en times tid, men de fungerer som ren kompetanseutveksling og er samtidig en svært viktig sosial arena i et ellers ensomt yrke.
Et privilegium å være sparringspartner
For rådgiver Ingvild Evju er det nettopp det tette møtet med bøndene ute i åkeren som gjør at hun opplever jobben som meningsfull.
– Jeg er privilegert i den jobben jeg har, for jeg møter så mange dyktige bønder. Jeg kan være en sparringspartner, men mye bygger på deres erfaring. Det er samspillet mellom fag og erfaring som gjør at vi sammen lander gode beslutninger, forteller hun. Hun påpeker også at med et klima i stadig endring, blir evnen til å lese forholdene og åkeren enda viktigere enn før.
En livsstil og et kall
Til tross for lange dager og et produksjonsliv med økende kompleksitet, snakker begge bøndene om gårdene sine med ekte varme.
– Det er givende å produsere mat, og å lage en vare av god kvalitet. Og så er det jo ganske ålreit å være sin egen herre, sier Jarle, som selv er opptatt av å vise frem de gode sidene ved yrket for å skape interesse hos egne barn.
– Skal noen få interesse for dette, må du ikke bare gå rundt og syte og klage. Du må vise at det er litt stas også, sier Jarle.
Samtidig er de begge tydelige på at de ikke står alene i en stadig mer krevende hverdag. Maskinene deler de, erfaringene utveksles, og med en dyktig rådgiver på laget vet de i langt større grad både hva de gjør – og hvorfor de gjør det. Det gir trygghet, motivasjon og rom for å satse videre på livet som matprodusent i Telemark.
